|
|
Verk og komponister
Historien om Babar:
Siden 1933 har bøkene om Babar vært populære blant barn over hele verden. Nå kommer Jean og Laurent de Brunhoffs fantastiske historie ledsaget av Francis Poulencs like fantastiske musikk til glede for hele familien.
Vi får se og høre det spennende eventyret om hvordan Babar ble konge over alle elefantene. En dag kommer Babar inn til byen hvor han blir tatt hånd om av en
snill dame. Han blir boende hos henne og blir etter hvert vant til å leve som menneskene gjør. Ettersom årene går innser han hvor mye han savner vennene sin ei
jungelen. En dag kommer Celeste og Arthur til byen og finner Babar. Det er problemer i jungelen og Babar blir med de tilbake for å hjelpe til.
Historien om hvordan Babar ble til er nesten som et eventyr. En dag i Paris i 1930 da en viss Laurent de Brunhoff var fem år gammel, fikk hans ett år yngre
bror Mathieu vondt i magen. For å oppmuntre den syke sønnen fant moren på et eventyr om en liten elefant hun kalte Babar. Lite visste hun at en kommende
verdensstjerne var født på barnerommet... Guttenes far, Jean de Brunhoff, var utdannet kunstner og illustrerte sin hustrus fortelling. En svoger av de Brunhoff, som var sjefredaktør for tidsskriftet Jardin de modes anbefalte han å publisere teksten og tegningene. I 1931 kom den første i en lang rekke av bøker om den lille elefanten og hans (kommende) hustru Celeste.
Camille Saint-Saëns: Dyrenes Karneval
Den musikalske leken i ”Dyrenes karneval” er Saint-Saëns’ mest populære verk. Etter komponeringen under et ferieopphold i Østerrike i 1886 ville komponisten ikke at det skulle framføres utenfor vennekretsen. Han syntes det var for useriøst, og fryktet at at det ville komme i veien for hans symfonier og operaer.
Men de fjorten satsene, med ”Svanen” som den mest kjente, har heller styrket komponistens anseelse som en mangfoldig begavelse. Satser som ”Skilpadder”, ”Akvarium” og ”Elefanten” viser at komponisten kjenner orkesterinstrumentene og satsen ”Pianister”, med to pianister som sitter og øver skalaer, er en av musikkhistoriens bedre vitser. Ellers møter vi løver, høner og haner, en gjøk, kenguruer, esler og til og med fossiler. Det hele ender opp i en feiende flott finale.
Som oftest framføres ”Dyrenes karneval” i ren orkesterversjon, men i vår framføring blir det også morsomme tekster til de forskjellige delene.
”Psalms Reloaded”
Wenche Maria Jentoft (sang) og Øyvind Lunde (gitar)
Psalms Reloaded er en konsertproduksjon med salmer i ny klangdrakt. Gitarist og komponist Øyvind Lunde har valgt ut tolv tyske salmer og arrangert dem for sang og gitar. Lunde har laget arrangementer som byr på et bredt spekter av harmoniske og klanglige uttrykk. Og ved å utnytte gitarens mange tekniske muligheter og klanglige nyanser, har alle salmene fått hvert sitt særpreg.
Øyvind Lunde har studert klassisk gitar ved Norges Musikkhøgskole og har hovedfag i kammermusikk/soloinstrument.Han har vært ansatt i Rana kommune siden høsten 2001, og som distriktsmusiker har Lunde gjennomført en rekke konserter og turnéer i Nord-Norge med ensemblet KammeRana. I november 2003 var han én av solistene ved den internasjonale gitarfestivalen i Litauen. Som komponist har Lunde mottatt internasjonale priser for flere av sine verk.
”PAN” – en performance
Eline Sundal har sin musikkutdannelse fra Griegakademiet i Bergen og Guildhall school of Music and Drama i London. Her studerte hun cello med sang som biinstrument. I løpet avdenne tiden studerte hun også improvisasjon med pianisten David Dolan, noe som ledet til aktivt arbeid innen tverrfaglige prosjekter. Arbeidet inkluderer samarbeid med dansekompaniet Spiral arts, London, The DO-SO ensemble 2000-03, m.fl. Hun har gjennom denne tiden deltatt på flere samtidsmusikk-festivaler i inn- og utland. Eline arbeider for tiden som distriktsmusiker på Nesna.
Arvid Einar Martinsen (født 1951) er klassisk skolert trombonist og jazzmusiker. Han er bosatt i Hemnes kommune.
Han er utdannet ved Norges Musikkhøgskole (1981), og spilte i studietiden med bl.a. Radiostorbandet, Kringkastingsorkesteret og Oslo Filharmoniske Orkester. Deretter var Martinsen ansatt i Forsvarets distriktsmusikkorps Nord Norge (Harstad, 1981-94), og etablerte samtidig eget band (utgivelse It's just a game Experience Records, 1981). Han har bidratt på en rekke utgivelser ellers. Han har spilt med Big Band Nor, soulgruppa «Corny Horns», «Syncopated Bunch» m.fl. Han har komponert mye og virket i ledelsen for NOPA, MFO og TONO.
Bodvar Drotninghaug Moe
Komponist Født: 31.03.51
Bodvar D. Moes komposisjoner spenner over et vidt felt, fra viser og sanger til større kammermusikk, filmmusikk, scenemusikk, balletter, musikaler og store orkesterverk.. De fleste verkene er et resultat av bestillinger fra orkestre, ensembler, teatre osv. fra hele landet, og de er blitt spilt på konserter over hele Norge og flere steder i Europa. Hans musikk er også framført flere ganger på radio og TV både i Norge og Europa.
Flere av verkene er representert i Norsk Musikkinformasjons arkiv og er tilgjengelig derfra.
BM er medlem i Norsk Komponistforening, NOPA og Nordland Komponistgruppe
 Frode Fjellheim
f.27/8-59 i Mosjøen. Bosatt i Trondheim.
Utdanning med klassisk piano som hovedinstrument ved Trøndelag Musikkonservatorium, Trondheim 1980-1984. Har siden arbeidet som freelance musiker og komponist.
I perioden 1984 - 1992 tilknyttet Trøndelag Teater som musiker, komponist og arrangør.
Har i tiden etter konservatoriet arbeidet innenfor en rekke musikalske stilarter som jazz, rock, folkemusikk, kirkemusikk samt noe klassisk musikk/samtidsmusikk.
En rekke akkompagnements-oppgaver ved konserter, radio-, og fjernsyns-programmer.
Skolekonsert-turneer for rikskonsertene med eget barneprogram.
Innehaver av Norges kunsnerråd's tre-årige arbeids-stipend 1993-1995.
Undervist i piano og improvisasjon ved Trøndelag Musikkonservatorium og NTNU.
Driver eget studio for produksjon av CD-er og digital bearbeiding av lyd i komposisjonssammenheng.
Spellemannsprisen i åpen klasse 2004 for CD-en ”Aejlies Gaaltije”
Komponert musikk til teaterstykkene:
"Tatt på fersken" (Trøndelag Teater 1987)
"Lexis i drømmeland" (Trøndelag Teater 1989)
"Som grus på en landeveg" (teatergruppen "Panter Tanter 1990)
"I et rom i en tid", dikt av Stein Mehren (Trøndelag Teater 1990)
"Klijs Kleamma" (Sørsamisk teater/Festspillene i Harstad 1990)
"Teatersport" (Trøndelag Teater 1990)
"Robot til begjær" (Trøndelag Teater 1991)
"Kunstnerens Liv" m/Ola B. Johannesen (Tr.Teater 1991/92 + Det Norske Teatret, Rogaland teater og NRK)
"Peer Gynt" (dukketeater "Teater Fusentast" 1992)
"Bergtatt av trollpakk" (barneforest. m/Ann K. Andersson 1992)
"Anne Frank's dagbok" (Trøndelag Teater 1992)
"Sangen fra Utvær" (Sør-trøndelag Teaterverksted 1995)
"Ihkuven Vuelie/den evige sangen" (Sydsamisk Teater 1995)
"Elsa Laula" (Sydsamisk Teater 1996)
"Menopa`s magiske togshow" (Teater Fusentast 1996)
"Korsvikaspillet" (Korsvikaspillet, Trondheim 1997)
"Prinssas" (Den Lille Prinsen) (calbmi/Sampo Teater, Kautokeino 1997)
"Brødrene Løvehjerte" (Trøndelag Teater 1998)
"Gieleh" en samisk ballett-forestilling (Sydsamisk Teater 1998)
"Dona Quishota" (Trøndelag Teater 1998)
"Existens" (Sydsamisk Teater 2001)
”Zarina” (Prolog til bygdaspel Røyrvik 2003)
”Vaajesh Gaaltije” (Sydsamisk Teater 2005)
”Der stjernene bur” (Bro mellom kulturer, Røyrvik 2005)
I forbindelse med Fjellheims deltakelse i ”Lytt på nytt” vil vi bl.a. gjennomføre et seminar ved musikklinja ved Mosjøen videregående skole. Dette seminaret skal vinkles mot Fjellheims kompositoriske fremgangsmåte med hovedvekt på hans egenartede form for moderne jazzimprovisasjon. Seminaret skal kulminere i en konsert, med flere deltakere enn bare elevene, hvor resultatet av dagens arbeid skal fremføres.
Under festivalen framføres flere av Fjellheims sentrale komposisjoner for ulike besetninger.
Bjørn Kruse (f. 1946)
Det er med stor glede vi kan bekjentgjøre at komponisten Bjørn Kruse kommer til Ny Musikk-uka 2006. Han har takket ja til forespørselen om å være festivalkomponist og gjesteforeleser og vi har dermed sikret oss en av de mest toneangivende norske samtidskomponister. Som professor i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole nyter han stor anseelse og hans særdeles rikholdige verkliste vil gi oss spennende utfordringer. Bjørn Kruse har en allsidig musikalsk bakgrunn og ikke minst hans sterke forankring innen jazz kommer tydelig til uttrykk i flere av hans komposisjoner.
Les mer om Bjørn Kruse
Igor Stravinskij
(1882-1971)
Pulcinella Suite (1919)
I. SINFONIA – II. SERENATA -
III.a) SCHERZINO b) ALLEGRO
c) ANDANTINO - IV. TARANTELLA –
V. TOCCATA – VI. GAVOTTA –
VII. VIVO – VIII a) MINUETTO
b) FINALE
Igor Stravinskij komponerte ballettmusikken til Pulcinella i 1919 og den bærer tydelig preg av de nyklassiske strømninger som gjorde seg sterkt gjeldende på denne tiden. Pulcinella-skikkelsen kjenner vi fra napolitansk maskekomedie (commedia dell’arte) og fra marionetteater som feig og storskrytende, krokneset og pukkelrygget, med en stemme som hese fugleskrik. Musikken baserer seg på intakte melodier av den italienske barokkomponisten Giovanni Battista Pergolesi. Balletten ble koreografert av Massine og dekoren var av Picasso.
Bohuslav Martinu
(1890-1959)
La revue de cuisine (1927)
I. PROLOGUE - II. TANGO –
III. CHARLESTON - IV. FINAL
Den tsjekkiske komponisten Bohuslav Martinu komponerte Kuchynská revue (kjøkkenrevyen) i Paris påsken 1927. I kjøkkenrevyen lar Martinu seg inspirere av de mange musikalske strømninger som gjør seg gjeldende i den franske hovedstaden på denne tiden. Den ble uroppført som ballett med stor suksess i Praha i november samme år til koreografi av Jarmik Kröschlová. Den surrealistiske handlingen som styrer komposisjonsforløpet foregår i et kjøkken:
Et ekteskap mellom en kasserolle og et grytelokk blir planlagt på kjøkkenet, men vispen er sjalu og prøver å sabotere forholdet. Han prøver å få grytelokket til å stirre grådig på kopptua, men kosten setter en stopper for dette. I stedet klarer grytelokket å rulle av gårde og sette seg fast i et hjørne. Alt løser seg når en gigantisk fot sparker grytelokket til sin rette plass og historien slutter lykkelig.
Dag Wirén
Född den 15 oktober 1905 i Stridsberg, död den 19 april 1986. Utbildning vid Stockholms Musikhögskola 1926-1931. Ernst Ellberg var hans lärare i komposition. Leonid Sabanejev blev lärare i instrumentation under Wiréns tid i Paris 1932-1934. 1929 tog han organistexamen. Vice ordförande i Föreningen Svenska Tonsättare 1947-1963. Musikkritiker i Svenska Morgonbladet 1938-1946. Styrelseledamot i STIM 1939-1968.
Det sparsmakade draget har ofta framhävts för att karakterisera hans stil och teknik. Förmågan att få mycket små, till synes oansenliga motiv att utvidgas och fylla upp gedigna formförlopp bör förstås som den mest väsentliga innebörden av hans ekonomiska tillvägagångssätt. Termen “metamorfosteknik“ har använts för denna klangkänsla. Hans sinne för formens smidiga konturer bär drag av fransk 1900-talsmodernism, men att också den nordiska traditionen med framför allt Nielsens och Sibelius' verk varit avgörande vägledare står klart för var och en som skärskådar Wiréns musik. Den allvarsamma, väl övervägda men likafullt naturligt flödande ådran är inte hans enda konstnärliga styrka; han är en av de få tonsättare som förmått komponera verk med underhållande divertimentoliknande atmosfär utan att verka förställd. Hans naturliga glädjespridande musikanthumör har följaktligen väckt en stor publiks kärlek.
Hans-Gunnar Peterson
Arne Nordheim (f. 1931)
Arne Nordheim har i over 30 år vært en av de mest fremtredende skikkelser i norks musikkliv, hvor han er er kjent for å gå sine egne veier. "Han fikk ingen undervisning i komposisjon under studietiden, men verden fikk musikken hans likevel" er det også blitt sagt.
Arne Nordheim (født i Larvik 20. juni 1931) studerte orgel, klaver og musikkteori under Norges beste lærere ved Musikkonservatoriet i Oslo i årene 1948-51. Han startet der med et ønske: å bli kirkeorganist. Den unge Nordheim synes det var viktig at det var et levebrød å gå til etter studiene, og ønsket å kunne få en fast og trygg jobb i kirken. Men etter at Nordheim hørte Mahlers 2. symfoni for første gang i februar 1949, fikk han andre tanker. Etter denne store musikkopplevelsen fant han ut at han vil komponere selv, men ble møtt med motvilje av sine lærere på Musikkonservativet. Det var nemlig ingen der som drev med det som Arne Nordheim ønsket å komponere, for Nordheim var facinert av den såkalte 'moderne musikken' etter at han i Paris fikk høre den første konkrete musikken. Mens hans stahet førte til at han fulgte sine drømmer og egne veier. Nordheims musikk er ofte opptatt av store spørsmål som ensomhet, fortvilelse, døden, mørket, lyset, varme og humor.
Arne Nordheim har i dag mottatt alle priser og æres-bevisninger som kan tildeles en norsk komponist, og han bebor Statens æresbolig for kunstnere, Grotten. Hans første fremtreden som komponist fant sted i 1954 med "Essay" for strykekvarttett ved Ung Nordisk Musikkfest i Stockholm. I dag anser han imidlertid Strykekvartett 1956 som sitt opus 1. Nordheim har skrevet verker i de fleste genre, men hans viktigste instrument er utvilsomt orkesteret. De tidlige orkesterverkene, som "Aftonland" (1957) for sopran og kammerensemble, "Canzona" (1960) og "Epitaffio" (1963) er alle inspirert av den tids søken etter ny klang i tradisjonelle instrumenter, selv om sistnevnte også benytter eletronikk på 'tape'. Nordheim var svært opptatt av elektronikk i en periode, hvor rent elektroniske verk, som "Solitaire", kom side om side med verker hvor elektronikk ble blandet med slagverk eller andre instrumenter.
I en periode skrev Nordheim også mye for teater, radio, TV og ballett, hvor han eksperimenterte og sprengte grenser mens arbeidet skred frem. I 1968 ble han tildelt Nordisk Råds Musikkpris for "Eco" for sopran, to kor og orkester. Verket markerer begynnelsen på en ny utvikling, hvor Nordheim visste hvordan han kunne elektrofonis-klingene lyder fra vanlige instrumenter. Han la også nå de krasse klangene bak seg, og gjennom de siste tre decennier har han skrevet verker på bestilling fra hele verden: Greening (1973) til Zubin Metha og Los Angeles Symphony Orchestra; balletten Stormen (1979) for Schwezinger Festival i Tyskland; cellokonserten Tenebrae (1980) til Mstislav Rostropovitsj; Aurora (1983) til vokalgruppen Electric Phoenix og orkesterverket Magma (1988) til Concertgebouw-orkesteret i Amsterdam.
Av andre store verk kan vi nevne Wirklicher Wald for sopran, cello, kor og orkester (1983), bestilt til 100-års jubileet for Musikkonservatoriet i Oslo og Boomerang (1985) for obo og kammerorkester til Det Norske Kammerorkester. I 1994 ble det musikk-dramatiske verket Draumkvædet urfremført ved Det Norske Teatret som en del av det offisielle kulturprogrammet til De Olympiske Leker på Lillehammer. Et av hans nyere verk, en fiolinkonsert tilegnet Arve Tellefsen, ble fremført for første gang med Oslo Filharmonien i februar 1997. Under Ny Musikk uka 2005 i Mosjøen vil vi stifte bekjentskap med et helt nytt verk for trombone, slagverk og elektronikk. Gaute Vikdal(trombone) og Børge Sagland (slagverk), som verket er tilegnet, vil stå for framføringen og seminardeltakerne vil kunne overvære den siste finpuss av komposisjonen med Arne Nordheim selv tilstede.
...mer om Arne Nordheim
|
|
|
